Vurder påstanden, ikke bare nettsidens utseende. Sjekk hvem som står bak, hvor opplysningene kommer fra, og om kilden faktisk støtter det som blir sagt. Finner du ikke dokumentasjon, bør du behandle påstanden som ubekreftet. Ikke oppgi passord eller koder for å få tilgang til et angivelig bevis. Du finner også stoff om svindelsjekk og kildekritikk hos NyhetsVinkel.org.
1. Finn ut hva du skal kontrollere
Velg én konkret påstand. Er det en nyhet, et råd, en pris eller en opplysning om rettighetene dine? Skill mellom det teksten hevder som fakta, og det forfatteren mener eller anbefaler.
Eksempel: Hvis en side sier at «du har alltid angrerett på nettkjøp», er ordet «alltid» det du må undersøke. Forbrukerrådet oppgir både unntak og at angreretten ikke gjelder ved kjøp fra privatpersoner.
2. Sjekk hvem som står bak
- Se etter navn på forfatter, ansvarlig virksomhet og kontaktinformasjon.
- Undersøk om avsenderen forklarer grunnlaget for påstanden, eller bare viser til egen autoritet.
- Se etter merking av reklame og opplysninger om kommersielle interesser. Vurder salgsbudskap og dokumentasjon hver for seg.
- Hvis siden hevder å representere en bestemt virksomhet, kontroller det gjennom virksomhetens offisielle kanal.
Nkom beskriver hvordan falske nettsider kan etterligne banker, offentlige tjenester og andre troverdige aktører. Et kjent navn eller en logo er derfor ikke tilstrekkelig til å bekrefte avsenderen.
3. Følg påstanden til originalkilden
Åpne kildehenvisningen, og finn avsnittet som skal underbygge påstanden. Spør:
- Sier kilden faktisk dette?
- Gjelder opplysningen den situasjonen jeg undersøker?
- Er viktige vilkår eller unntak utelatt?
- Er datoen relevant, og finnes det en nyere versjon hos samme avsender?
For spørsmål om forbrukerrettigheter kan du sammenholde påstanden med den relevante veiledningen hos Forbrukerrådet. Ikke bruk en generell omtale av angrerett som svar på et spørsmål om et konkret unntak.
Ved nyheter: Les selve artikkelen, ikke bare overskriften eller et skjermbilde. Bruk gjerne veiledningen til å finne nyheter på VG.no hvis det er der den omtalte saken skal være publisert. Kontroller deretter hvilke kilder artikkelen bygger på.
4. Se etter press om å handle
Nkom beskriver hvordan svindlere bruker frykt, stress, nysgjerrighet og ønsker om gevinst for å bygge tillit og skape hastverk. Stopp kontrollen og ikke følg oppfordringen hvis du blir presset til å:
- dele BankID-informasjon, passord eller koder
- overføre penger før du får undersøkt saken
- laste ned en app eller et program som noen påstår vil hjelpe deg
Ved tvil: Kontakt den påståtte avsenderen direkte gjennom offisielle kanaler. Nkom fraråder innlogging med BankID via lenker i SMS og anbefaler å kontrollere nettadressen etter skanning av en QR-kode, før du oppgir informasjon.
5. Velg hva du gjør med opplysningen
- Dokumentert: Bruk opplysningen innenfor vilkårene og avgrensningene kilden oppgir.
- Uavklart: Vent med å dele den som fakta eller bruke den som grunnlag for et kjøp.
- Mistenkelig: Ikke følg lenker eller instruksjoner. Spør noen du stoler på, eller kontroller med den aktuelle virksomheten.
Kildevurdering og kontosikring er ulike oppgaver. For innlogging anbefaler Nkom totrinnsautentisering; se slik setter du opp tofaktorautentisering. Flere praktiske veiledninger finner du i Trygg på nett.
Fant du en feil eller en opplysning som har endret seg? Send en rettelse.
